Hva det enn måtte være som generelt sett gjør dystopier så merkelig attraktive, så må man bare konstatere at det særlig innenfor litteratur for ungdom er blitt til en egen undersjanger å skrive dystopiske romaner nå for tiden. Sånn også i Norge. Betyr det på dene ene siden at ungdommene ser en dyster fremtid trekke opp? Eller er det pga. at dagens ungdommer har utviklet en høyere samfunnspolitisk bevissthet, sånn at slike fortellinger appellerer lettere på dem enn det var før? Vi prøver å komme grunnene til bunns og gjør det ved å lese noen fremragende eksempler fra denne sjangeren på norsk side. Og det blir:
Johan Harstad: Darlah
Torborg Igland og Amund Hestsveen: Flukten
Bjørn Vatne: Nullingen av Paul Abel
Tyra Teodora Tronstad: Mørket kommer innenfra og kanskje et eksemplar til …
Dere finner utdragene som skal leses på Learnweb fra ca. midten av september av, tilgangspassordert får dere vite når dere sender en e-post til magnus.enxing@uni-muenster.de.
Beginn: 14.12.2020
- Lehrende/r: Magnus Enxing