Vi skal på dette kurset bevege oss innenfor spenningsfeltet mellom erindring og glemsel, for det er jo her, man befinner seg når man må takle en traumatisk hendelse. På hvilken måte slike blir behandlet i litteraturen, hvilke spesielle rammer, betingelser og måter å skrive om dem på som fins står i særfokus. Når det gjelder norske «nasjonaltraumer» så kan vi sikkert nevne den såkalte 400-årsnatta under dansk kongedømme, den tyske okkupasjonen 1940–1945 og terrorangrepet 22. juli 2011. Og når først en traumatisk hendelse har skjedd (eller til og med en hel rekke) så er den i verden og den må omgås med. Unni Langås kalte det for en «kamp om traumets betydning» og dvs. at det finner sted en fortolkning avhengig av visse interesser (private, politiske, økonomiske, estetiske, etiske). Dette drøfter vi nærmere i følgende tekster (i utdrag):
Sigurd Hoel: Møte ved milepelen
Kåre Holt: Det store veiskillet
Herbjørg Wassmo: Huset med den blinde glassveranda
Nikolai Frobenius: Teori og praksis
Gaute Heivoll: Himmelarkivet
Helga Flatlands Afghanistan-trilogi
Eivind Hofstad Evjemo: Velkommen til oss
Jan Kjærstad: Berge
Til begynnelsen (26.11.) må alle som vil delta på kurset ha lest både Bjørnstjerne Bjørnsons novelle «Luren» og Unni Langås’ artikkel «Traume som litteraturvitenskapelig forskningsfelt» (finner dere i semesterhylla, oppe på 2. etasje, som forresten også all annen litteratur som skal behandles på kurset; dessuten kan dere skrive mail til magnus.enxing@uni-muenster.de for å få tilgangspassordet til Learnweb-seksjonen allerede nå!). Alle bøkene kan leses i sin helhet fra nå av!
Beginn: 26.11.2018
Ende: 28.01.2019
8 Sitzungen
- Lehrende/r: Magnus Enxing